1. 0
  2. 1
  3. 2
  4. 3
« »

Midtfotregionen Plantart

Ganglion
Fissurae dolorosa
Plantarfascitt
Verrucae vulgaris

 

Ganglion

Seneknuter er godartede svulster som består av en bindevevssekk med gelèaktig innhold. De kan oppstå på senefester og senehinner og er ganske vanlige. Som oftest finnes de på fotens dorsalside, sjeldnere på plantarsiden. Vi finner ganglioner også rundt leddene i fotrota. Årsaken kan være ytre påvirkninger og irritasjoner fra sko og ved overbelastninger i foten. De er ikke uvanlige ved revmatiod artritt og artrose. Tilstanden er ikke direkte smertefull, men trykk fra sko kan gi ubehag. 

 

Fissurae dolorosa

Fissur (latinsk for rift) kan forekomme i callositeter i ytterkantene på foten plantart, men også der huden er tynn og tørr. De kan være overflatiske eller dype. Det er vanlig at hudsprekker kan oppstå i overganger mellom normal hud og en callositet dersom huden utsettes for stor belastning, som aktiviteter. Sprekkene som går langt inn i vevet, kan blø og bli svært smertefulle, særlig hvis det er stort trykk og sprekken til stadighet åpner seg. Det kan også oppstå et fuktig miljø i fissurene der mikroorganismer kan trives, og det kan også forstyrre tilhelingen.

 

Etiologi: konkavitet i hælområdet, innersåler i skinn / syntetisk materiale, smale sko, korte sko.

Fotterapeuten kan beskjære kantene av fissuren forsiktig og pusse overgangene. De dypeste sprekkene kan limes med et fleksibelt hudlim dersom de er tørre og ikke infiserte. En god og fuktgivende krem er viktig for å forhindre ytterligere sprekker. Ved å lage en avlastning til hælen i Plastazote, et termoplastisk materiale (som ved atopiske vinterføtter), kan fissurene få ro. Som forebygging er avklaring av årsaken det viktigste, som oftest er det skoene som forårsaker fissurer.

 

Skoene må ha:

  • avflatet såle i hælområdet og forfotområdet
  • dekksåle i mykt, ikke-friksjonerende materiale
  • god fukttransport

Plantarfascitt

Dette er en av de mest vanlige fotlidelsene i dag, men det er delte meninger om hælsmerten som er lokalisert ved utspringet til plantarfascien, og som tradisjonelt kalles plantarfascitt, er en betennelse eller et resultat av gjentakende stress på plantafascien som da kalles plantar fasciosis. Gjennom klinisk arbeid de siste 15 årene har vi erfart at gjentatte steg med overbelastninger på utspringet til plantafascien, vil kunne øke muligheten for å utvikle plantarfascitt (Høydahl 2014). Skoens konstruksjon og styringsfaktorer vil være helt sentralt for å unngå dette. Bekkenrotasjon og steglengde må man også ta hensyn til i behandlingen av denne tilstanden. Plutselige store belastninger der pasienten har vært inaktiv i lengre tid kan være en annen årsak, samt overvekt, som fører til et misforhold mellom kraft og motkraft. Sykdommer kan også føre til kontraksjon av akillessenen, og dermed økt trykk på plantarfascien. Senen blir utsatt for et mekanisk trykk som forstyrrer og irriterer. Feilstilling i fot eller endret hælnedslag under gange er en gjentakende foranledning til denne tilstanden. Som følge av plantarfraciit kan det danne seg en forbeining på calcaneus ved utspringet til plantafascien. Denne forbeiningen kalles en helpigg eller helspore. Sko som ikke er tilpasset foten under gange, er en ekstern faktor som ofte spiller inn på plantarfascitt. Valg av sko må alltid tas med i forebygging og behandling. Tilstanden kan være svært smertefull og økende i løpet av dagen.

 

Tester for å avdekke plantarfascitt

  • Utspringet til plantafascien lokaliseres ved å palpere (berøre/undersøke) området rundt tuber calcanei. Her vil man også kunne lokalisere smerten og avdekke plantarfascitten.
  • fibulatest (innvirker på steglengden)
  • steglengde
  • talocruraltest (gaffelfunksjonen i ankeleddet)
  • windlasstest

 

Styringsfaktorer i sko

  • harde binnsåler
  • konkavitet i innersålen fordeler trykket på et mindre område på foten
  • steglengde
  • snørestykket låser midtfoten, og dempingsmekanismen i foten faller bort
  • feil form på yttersålens hælparti er en viktig faktor som endrer impaktpunktet i hælnedslaget og spiller direkte inn på plantarfascitt

 

Såler

Støtabsorberende innleggssåler ville kunne være smertelindrende på plantarfascitt og hjelpe pasienten tilbake til et riktigere ganglag. Dette forutsetter at man inkluderer sko- og bevegelsestrening.

 

Fotterapeuten behandler

  • Fotterapeuten kan fjerne negative styringsfaktorer i sko, ved å foreta skoanalyse og veilede pasienten om bruk av sko med de riktige egenskapene. Skoen må ikke ha oppsving verken i hælområdet eller i forfoten innvendig. Yttersålens hæl må være avrundet, såkalt minushæl. Yttersålen må heller ikke være for myk slik at det blir konkavitet i forfoten.
  • Taping av plantarsiden av foten og hælområdet kan være avlastende.
  • Pasienten kan trene på gange med endring av impaktvinkelen i hælnedslaget. Hvis treffpunktet på hælen ligger 20-30 grader bak på hælen vil dette forflytte trykket bort fra det betente området i plantarfascien.
  • Fotterapeuten kan lage individuelt tilpassete innleggssåler
  • For å lindre smertene, kan pasienten prøve et varmt fotbad eller varmebehandling.
  • • Smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen har i mange tilfeller en lindrende effekt
  • • Pasienten anbefales å prøve idrett som ikke innebærer å legge for mye vekt på foten, som sykling og svømming, i stedet for løping.

Verrucae vulgaris

På føttene forekommer oftest

  • HPV1, som gir dype vorter, også kalt myrmecia/maurtuevorter.
  • HPV 4, som gir små punktformete vorter, også kalt mosaikkvorter

 

Begge vortetypene vokser innover i vevet, og det er derfor de kan gi ubehag og smerter i fotsålen under gange. Det dannes ofte callositeter utenpå og rundt vortene. Personer i alle aldre kan få fotvorter (entall: verruca vulgaris plantaris), og de vokser ofte der foten utsettes for trykk og irritasjon, i forfot og hæl. Vi skal beskrive de to forskjellige vortene nærmere:

  • Myrmecia/maurtuevorter ligger på belastete steder på foten og kan også forekomme rundt og under neglene. Disse vortene blir trykket inn i vevet og gir av den grunn smerter når man går. De kan være tildekket av en callositet sånn at den ser ut som en clavus. Det er vanlig å se sorte prikker i vorten etter små kapillærblødninger. Det er tegn på at vorten går dypt i vevet og har truffet på blodkar. Tromboseringen av blodkarene gir en tilbakestrømning av hvite blodceller til området og immunforsvaret angriper da viruset. Vortene gjør mest vondt ved trykk fra sidene, men selvfølgelig også ved trykk direkte på vorten.
  • Mosaikkvorter er små tettsittende vorter. De er flate, ikke så dype og hudranden rundt er ikke så kraftig. Denne typen kan være vanskelig å behandle.

 

Fotvortene kan bli upåvirkelige av behandling og kalles da verrucae sequelae (resistente fotvorter). Et lavt immunforsvar på grunn av sykdom eller medikamentbruk gjør vortene gjenstridige fordi vorteviruset sitter godt gjemt inni hudcellekjernen. Dette kan være fordi det dannes arrvev i vorten. Pasienter som får cellegift, har vært gjennom organtransplantasjoner eller har lupus, blir sjelden helt kvitt vortene.

Fotterapeuten kan behandle fotvortene på flere måter i dag. Tradisjonelle vortemidler virker etsende og uttørrende på vortene. Først beskjæres vortene og eventuelle callositeter i området rundt vorten. Da blir vortene mer mottakelige for de midlene vi skal påføre. Det gjør ingenting om det blør litt på vorten. Blødningen setter i gang kroppens eget immunforsvar, og de hvite blodcellene vil komme til unnsetning. 

Vi kan også anbefale pasienten om å kjøpe diverse preparater reseptfritt på apoteket. Det finnes mange forskjellige midler på markedet, og det kommer stadig nye. Salver som Verucid legger seg på vorten og tørker den ut slik at man kan dra av lag for lag av vorten. Lapis, som inneholder sølvnitrat, virker etsende og uttørkende på vorten. Andre effektive midler inneholder maursyre som også er etsende og i tillegg organisk. Det finnes også frysepinner til hjemmebehandling med kryokirurgisk gass som holder -55 grader.

Avlastende såler, med utsparing for vorten(e) som fotterapeuten lager, gir en forbedret gangfunksjon samtidig som man behandler vorten med tradisjonelle midler. Å vurdere skoene pasienten bruker, er også viktig for å avklare om belastningen på foten er stor der vorten(e) befinner seg. Man må da anbefale sko som avlaster problemområdet mens behandlingen pågår.

Etter at frysing av vorter med flytende nitrogen ble forbudt for fotterapeuter i 2005, er det bare hudleger og leger som utfører dette i dag. Denne metoden kan være smertefull. Loven er imidlertid ikke så fastlåst at ikke fotterapeuter som anser seg som kompetente, kan fryse vorter. Faglig forsvarlighet og det å holde seg innenfor kompetanseområdet står sentralt i helsepersonelloven. 

Det finnes andre frysemetoder som fotterapeuter kan bruke. En frysepenn med lystgass som holder -89 grader, skal være effektivt mot gjenstridige vorter. Et flytende middel som inneholder salpetersyre og eddiksyre skaper en oksidering som tærer på vortevevet til det blir brunt og tørker ut. Denne metoden har vært testet av hudleger med god effekt og kan utføres av fotterapeuten. UV og mild varmebehandling kan også stimulere de hvite blodcellene til å bekjempe viruset. 

Til sist kommer kirurgiske inngrep, som kan skade vevet plantart, men vil fjerne den virusinfekterte huden for godt selv om den kan etterlate arrvev.