1. 0
  2. 1
  3. 2
  4. 3
« »

Forfotregionen Plantart

 

 

Clavi Pes plano transversus
Fettvevssvinn Sesamioditt
Fissurae dolorosa Verrucae vulgaris
Metatarsalgi

 

Clavi

Torner er kjegleformede træler eller knuter av hudforhorninger. Clavus kommer av det latinske ordet nagle, spiker, entall clavus. En clavus kan ligge helt på overflaten eller stikke dypere ned i vevet der det er nerver og blodkar og får da benevnelse deretter. Smertebildet og utseendet varierer, og tilstanden betegnes som et symptom. Det er derfor viktig å avklare årsaken ellers vil problemet vende tilbake selv om man fjerner tornen.

 

Clavus durus (harde torner)

Clavus durus forekommer vanligvis på belastete områder plantart, dorsalt og på pulpa og dorsalt på tærne. Det er vanlig i en callositet og der det er trykk eller friksjon. Coriumpapillene under en torn forskyves nedover på grunn av trykket og kan bli smertefull å trå på. Størrelsen varierer fra et knappenålshode til en ert. Tornen er som regel hvit og bredere i omfang ved overflaten enn innover i huden.

Komplikasjoner med harde torner er at det kan dannes hulrom (sinusdannelse) under tornen. Infeksjoner kan da lett oppstå i dette hulrommet. Dersom tornespissen går dypt inn i vevet, kan det også oppstå bursitt, slimposebetennelse på grunn av irritasjonen fra tornen.

 

Etiologi: feil vinkel på hælkappa og snørestykket, manglende hælkappe eller hælreim, innleggssåler, konkavitet i hælområdet og forpartiet, medial senterakse (bananform), harde binnsåler, høye hæler, spisse sko, lav tåhette.

 

Fotterapeuten må beskjære tornen og fjerne mest mulig uten å skade huden. Sliping med drill kan få bort mye av kjernen der det er vanskelig å komme til med skalpellen. Det kan være nødvendig å avlaste rundt tornen med filt eller lignende som festes på foten. For å unngå at tornen skal komme tilbake, må det tilvirkes såle med utsparing for tornen. Ved akseendringer er skoveiledning det viktigste. Forebygging når det gjelder valg av sko, blir det samme som ved callositeter.

 

Clavus vaskulares (torn med blodkar)

Disse tornene går ned i lærhuden og kan bli infiltrert av blodkar fra coriumpapillene. Det vil da bli små, sorte prikker fra kapillærblødningene. Huden rundt er ofte varm og rød, litt hoven og smertefull på grunn av den økte blodgjennomstrømningen. Tornene kan kjennes verre ut ved varme- og kuldepåvirkning. Årsaken kan være sirkulasjonsforstyrrelser, frostskader, og feilbehandlede torner i tillegg til trykk, friksjon og sko. Disse tornene befinner seg gjerne på grunnleddene, spesielt på trykkpunktene, særlig hvis det er underhudsatrofi. Man kan ofte finne flere kjerner på samme sted. 

 

Etiologi:  konkavitet i forpartiet, medial senterakse (bananform), harde binnsåler, høye hæler, spisse sko, lav tåhette.

Det må brukes sko som har myk innersåle og fast gummimateriale i yttersålen for ikke å skape friksjon og varmeutvikling i skoene.

Fotterapeuten kan behandle clavus vaskulares som andre torner, men de blør lett. Avlastning i filt eller myke innleggssåler reduserer trykket.

 

Clavus nevrovasculares (torn med nerver og blodkar)

Er lik clavus vaskulares, men med hypertrofiske (forøkete) nervetråder som går helt opp i det øverste hudlaget. Huden rundt er ofte fuktig og kan se betent ut. Tornene kan bli smertefulle, og føles brennende ved varme omgivelser. 

Årsakene er som ved clavus vaskulares, i tillegg kommer stoffskifteforandringer, klimakteriet og nervelidelser. Nedsatt sirkulasjon og dermed tynn, kald, klam og fuktig hud er medvirkende til slike torner. Behandlingen blir som ved clavus vaskulares.

 

 

Fettvevssvinn

Fettvevssvinn i forfoten er når man ser tydelig atrofi av fettvev over grunnleddene plantart. Huden ligger løst og man kan palpere leddhodene under huden. Fettvevets evne til å redusere trykk opphører og det kan gi smerter ved gange. Tilstanden er vanlig hos eldre, men også hos personer som har brukt sko med hard binnsåle over tid. «Barfot»idrettsutøvere kan også ha tap av fettvev plantart. Personer med tverrplattfot og bruk av høye hæler kan også forårsake fettvevssvinn. 

Det må brukes sko med:

  • myk innersåle
  • riktig hælhøyde
  • bred nok i forfotsområdet
  • yttersåle tilpasset underlaget

 

Fissurae dolorosa

Fissur (latinsk for rift) kan forekomme i callositeter i ytterkantene på foten plantart, men også der huden er tynn og tørr. De kan være overflatiske eller dype. Det er vanlig at hudsprekker kan oppstå i overganger mellom normal hud og en callositet dersom huden utsettes for stor belastning, som aktiviteter. Sprekkene som går langt inn i vevet, kan blø og bli svært smertefulle, særlig hvis det er stort trykk og sprekken til stadighet åpner seg. Det kan også oppstå et fuktig miljø i fissurene der mikroorganismer kan trives, og det kan også forstyrre tilhelingen.

 

Etiologi: konkavitet i hælområdet, innersåler i skinn / syntetisk materiale, smale sko, korte sko.

Fotterapeuten kan beskjære kantene av fissuren forsiktig og pusse overgangene. De dypeste sprekkene kan limes med et fleksibelt hudlim dersom de er tørre og ikke infiserte. En god og fuktgivende krem er viktig for å forhindre ytterligere sprekker. Ved å lage en avlastning til hælen i Plastazote, et termoplastisk materiale (som ved atopiske vinterføtter), kan fissurene få ro. Som forebygging er avklaring av årsaken det viktigste, som oftest er det skoene som forårsaker fissurer.

 

Skoene må ha:

  • avflatet såle i hælområdet og forfotområdet
  • dekksåle i mykt, ikke-friksjonerende materiale
  • god fukttransport

 

Metatarsalgi

Metatarsalgi betyr smerter i foten. Tilstanden medfører smerte i forfoten på grunn av at nervene mellom caput metatarsalknoklene kommer i klem. I de fleste tilfeller skjer dette mellom 3. og 4. metatarsalknokkel.

Tilstanden beskrives som meget smertefull og oppstår ofte i perioder når man beveger seg over lengre distanser. Smerten er stikkende, men kan også oppleves som en slags nummenhet ut i tærne. Etter hvert vil tilstanden kunne bli aktivitetshemmende i jobb og fritid, men kan endre karakter alt etter hvilken sko man bruker og hvilken aktivitet man utfører. Nerven vil etter en tid hovne opp (nevrom), og kan føre til permanent hevelse i nerven hvis ikke det gjøres noe med årsaken.

 

Styringsfaktorer i sko

Årsaken til Mortons metatarsalgi er sammensatt. Det ligge nevrologiske forhold til grunn for smerten, og vi ser at skoens ergonomi har en klar innvirkning på tilstanden. Konkavitet i skoens forparti, vertikalt vinklet snørestykke, overstabilitet, feilakset yttersåle (bananform) og smal tåkappe, vet man har en negativ innvirkning på tilstanden. Videre er det viktig å fokusere på holdningen og vektfordelingen til pasienten under gange.

 

Såler

En individuelt tilpasset innleggssåle vil kunne være med på å avlaste det smertefulle området. Målet her er å lindre smerten og fordele trykket på størst mulig flate. 

 

Fotterapeuten behandler

Fotterapeuten lar pasienten fortelle sykdomshistorien sin og historikken bak tilstanden. Det er viktig at man eliminerer de styrende negative faktorene i skoen slik at foten får en mer naturlig gangavvikling. I tillegg bør man gjøre pasienten bevisst på gangtrening med fokus på å bevege seg riktig over hele foten. Legen undersøker om det ligger andre nevrologiske årsaker til grunn for smerten.


Tester

  • Ganganalyse der man observerer steglengden og plasseringen av hælnedslaget
  • Windlasstest og dorsalfleksjon av foten
  • Palpere mellom grunnleddene i forfoten. (Smerten oppstår ofte mellom 3. og 4. grunnledd.) Det kan avdekke Mortons nevrom som ofte forekommer ved pes cavus på grunn av stort trykk i forfoten og lateral avvikling.

Risikoanalyse

Sålejusteringer som er feil utformet, eller en upresis tilvirkning av såler, vil kunne være med på å øke smerten til en invalidiserende tilstand. Hvis ikke sko, såle og informasjon til pasienten følges opp og sees i sammenheng, kan man få et begrenset resultat.  

 

Pes plano transversus

Tverrplattfot oppstår ved at metatarsalknoklene avflates og senkes ned i en konkavitet. Pasienten har ofte hard hud under tverrbuen og ofte følger det med clavi (liktorn) og/eller hevelse og fettvevsforskyvning. Ved undersøkelse av foten ser vi i noen tilfeller at tærne kan være tilbaketrukket. Ved denne typen tverrplattfot kan tilstanden over tid immobiliseres og fikseres i en permanent deformativ tverrplattfot. Det vil si at man får en fiksert forfotsendring.

Tidligere har man sett på tverrplattfot som et ensidig fotproblem. Forskning beskrevet i Mann’s Surgery of the Foot and Ankle viser imidlertid at tilstanden isolert sett ikke eksisterer (Coughlin, Salzman & Mann 2014). Ser vi på fotens transversale bue under bevegelse viser det seg at metatarsalknoklene er fleksible i forhold til hverandre. Under hvile er knokkelhodene på en jevn linje og belastes jevnt i motsetning til den mediale bue der buen er definert.

 

Styringsfaktorer i sko

Denne fotstillingen kan oppstå av flere grunner, men den mest vanlige er skoens konstruksjon og innersåle som fremmer konkavitet. Andre forhold kan også ligge til grunn. Utsparinger i yttersålen kan også føre til konkavitet under gange. Skoene har slitemerker tilsvarende den harde huden under tverrbuen. ”Bananform” i skokonstruksjon er også en faktor som vil kunne påvirke tilstanden.

 

Såle

En midlertidig behandlingssåle som tar bort trykket i forfoten og utjevner konkavitet. 

 

Fotterapeuten behandler

Fotterapeuten kan eliminere skoenes konkavitet med såler eller anbefale nye sko som ikke er konkave. Opptrening og mobilisering i fotens ledd anbefales. Gangtrening vil være effektivt for å endre trykket i forfoten.

 

Tester

Hvis skoen er konkav, vil også foten tilpasse seg denne formen og utvikle tverrplattfot under gange. Man benytter derfor en en visuell test ved slike tilfeller. Hvis foten er permanent konkav, er det tverrplattfot.

 

Risikoanalyse

Hvis man ikke har tilstrekkelig med kunnskap om sko, vil man kunne stimulere og utvikle tverrplattfoten videre. En feil tilpasset innleggssåle eller en statisk tilpasset såle vil også kunne øke smerten.

 

Sesamioditt

Betennelse i sesambeina, som befinner seg under 1.grunnledd, kan være en følgetilstand av fettvevssvinn og tverrplattfot. Kan også være en følgetilstand av hallux valgus, hallux rotatorius og hallux rigidus ettersom m.fleksor hallucis longus passerer mellom de to sesamiodene og kommer ut av stilling. 

 

Verrucae vulgaris

På føttene forekommer oftest

  • HPV1, som gir dype vorter, også kalt myrmecia/maurtuevorter.
  • HPV 4, som gir små punktformete vorter, også kalt mosaikkvorter

 

Begge vortetypene vokser innover i vevet, og det er derfor de kan gi ubehag og smerter i fotsålen under gange. Det dannes ofte callositeter utenpå og rundt vortene. Personer i alle aldre kan få fotvorter (entall: verruca vulgaris plantaris), og de vokser ofte der foten utsettes for trykk og irritasjon, i forfot og hæl. Vi skal beskrive de to forskjellige vortene nærmere:

  • Myrmecia/maurtuevorter ligger på belastete steder på foten og kan også forekomme rundt og under neglene. Disse vortene blir trykket inn i vevet og gir av den grunn smerter når man går. De kan være tildekket av en callositet sånn at den ser ut som en clavus. Det er vanlig å se sorte prikker i vorten etter små kapillærblødninger. Det er tegn på at vorten går dypt i vevet og har truffet på blodkar. Tromboseringen av blodkarene gir en tilbakestrømning av hvite blodceller til området og immunforsvaret angriper da viruset. Vortene gjør mest vondt ved trykk fra sidene, men selvfølgelig også ved trykk direkte på vorten.
  • Mosaikkvorter er små tettsittende vorter. De er flate, ikke så dype og hudranden rundt er ikke så kraftig. Denne typen kan være vanskelig å behandle.

 

Fotvortene kan bli upåvirkelige av behandling og kalles da verrucae sequelae (resistente fotvorter). Et lavt immunforsvar på grunn av sykdom eller medikamentbruk gjør vortene gjenstridige fordi vorteviruset sitter godt gjemt inni hudcellekjernen. Dette kan være fordi det dannes arrvev i vorten. Pasienter som får cellegift, har vært gjennom organtransplantasjoner eller har lupus, blir sjelden helt kvitt vortene.

Fotterapeuten kan behandle fotvortene på flere måter i dag. Tradisjonelle vortemidler virker etsende og uttørrende på vortene. Først beskjæres vortene og eventuelle callositeter i området rundt vorten. Da blir vortene mer mottakelige for de midlene vi skal påføre. Det gjør ingenting om det blør litt på vorten. Blødningen setter i gang kroppens eget immunforsvar, og de hvite blodcellene vil komme til unnsetning. 

Vi kan også anbefale pasienten om å kjøpe diverse preparater reseptfritt på apoteket. Det finnes mange forskjellige midler på markedet, og det kommer stadig nye. Salver som Verucid legger seg på vorten og tørker den ut slik at man kan dra av lag for lag av vorten. Lapis, som inneholder sølvnitrat, virker etsende og uttørkende på vorten. Andre effektive midler inneholder maursyre som også er etsende og i tillegg organisk. Det finnes også frysepinner til hjemmebehandling med kryokirurgisk gass som holder -55 grader.

Avlastende såler, med utsparing for vorten(e) som fotterapeuten lager, gir en forbedret gangfunksjon samtidig som man behandler vorten med tradisjonelle midler. Å vurdere skoene pasienten bruker, er også viktig for å avklare om belastningen på foten er stor der vorten(e) befinner seg. Man må da anbefale sko som avlaster problemområdet mens behandlingen pågår.

Etter at frysing av vorter med flytende nitrogen ble forbudt for fotterapeuter i 2005, er det bare hudleger og leger som utfører dette i dag. Denne metoden kan være smertefull. Loven er imidlertid ikke så fastlåst at ikke fotterapeuter som anser seg som kompetente, kan fryse vorter. Faglig forsvarlighet og det å holde seg innenfor kompetanseområdet står sentralt i helsepersonelloven. 

Det finnes andre frysemetoder som fotterapeuter kan bruke. En frysepenn med lystgass som holder -89 grader, skal være effektivt mot gjenstridige vorter. Et flytende middel som inneholder salpetersyre og eddiksyre skaper en oksidering som tærer på vortevevet til det blir brunt og tørker ut. Denne metoden har vært testet av hudleger med god effekt og kan utføres av fotterapeuten. UV og mild varmebehandling kan også stimulere de hvite blodcellene til å bekjempe viruset. 

Til sist kommer kirurgiske inngrep, som kan skade vevet plantart, men vil fjerne den virusinfekterte huden for godt selv om den kan etterlate arrvev.