1. 0
  2. 1
  3. 2
  4. 3
« »

Tåregionen Plantart

 

Clavi Maserasjon
Intertriginøs dermatitt Verrucae vulgaris

 

 

Clavi

Torner er kjegleformede træler eller knuter av hudforhorninger. Clavus kommer av det latinske ordet nagle, spiker, entall clavus. En clavus kan ligge helt på overflaten eller stikke dypere ned i vevet der det er nerver og blodkar og får da benevnelse deretter. Smertebildet og utseendet varierer, og tilstanden betegnes som et symptom. Det er derfor viktig å avklare årsaken ellers vil problemet vende tilbake selv om man fjerner tornen.

Clavus durus (harde torner)

Clavus durus forekommer vanligvis på belastete områder plantart, dorsalt og på pulpa og dorsalt på tærne. Det er vanlig i en callositet og der det er trykk eller friksjon. Coriumpapillene under en torn forskyves nedover på grunn av trykket og kan bli smertefull å trå på. Størrelsen varierer fra et knappenålshode til en ert. Tornen er som regel hvit og bredere i omfang ved overflaten enn innover i huden.

Komplikasjoner med harde torner er at det kan dannes hulrom (sinusdannelse) under tornen. Infeksjoner kan da lett oppstå i dette hulrommet. Dersom tornespissen går dypt inn i vevet, kan det også oppstå bursitt, slimposebetennelse på grunn av irritasjonen fra tornen.

 

Etiologi: feil vinkel på hælkappa og snørestykket, manglende hælkappe eller hælreim, innleggssåler, konkavitet i hælområdet og forpartiet, medial senterakse (bananform), harde binnsåler, høye hæler, spisse sko, lav tåhette.

 

Fotterapeuten må beskjære tornen og fjerne mest mulig uten å skade huden. Sliping med drill kan få bort mye av kjernen der det er vanskelig å komme til med skalpellen. Det kan være nødvendig å avlaste rundt tornen med filt eller lignende som festes på foten. For å unngå at tornen skal komme tilbake, må det tilvirkes såle med utsparing for tornen. Ved akseendringer er skoveiledning det viktigste. Forebygging når det gjelder valg av sko, blir det samme som ved callositeter.

 

Clavus vaskulares (torn med blodkar)

Disse tornene går ned i lærhuden og kan bli infiltrert av blodkar fra coriumpapillene. Det vil da bli små, sorte prikker fra kapillærblødningene. Huden rundt er ofte varm og rød, litt hoven og smertefull på grunn av den økte blodgjennomstrømningen. Tornene kan kjennes verre ut ved varme- og kuldepåvirkning.

 

Årsaken kan være sirkulasjonsforstyrrelser, frostskader, og feilbehandlede torner i tillegg til trykk, friksjon og sko. Disse tornene befinner seg gjerne på grunnleddene, spesielt på trykkpunktene, særlig hvis det er underhudsatrofi. Man kan ofte finne flere kjerner på samme sted.

 

Etiologi: konkavitet i forpartiet, medial senterakse (bananform), harde binnsåler, høye hæler, spisse sko, lav tåhette.

Det må brukes sko som har myk innersåle og fast gummimateriale i yttersålen for ikke å skape friksjon og varmeutvikling i skoene.

Fotterapeuten kan behandle clavus vaskulares som andre torner, men de blør lett. Avlastning i filt eller myke innleggssåler reduserer trykket.

 

Clavus nevrovasculares (torn med nerver og blodkar)

Er lik clavus vaskulares, men med hypertrofiske (forøkete) nervetråder som går helt opp i det øverste hudlaget. Huden rundt er ofte fuktig og kan se betent ut. Tornene kan bli smertefulle, og føles brennende ved varme omgivelser.

Årsakene er som ved clavus vaskulares, i tillegg kommer stoffskifteforandringer, klimakteriet og nervelidelser. Nedsatt sirkulasjon og dermed tynn, kald, klam og fuktig hud er medvirkende til slike torner. Behandlingen blir som ved clavus vaskulares.

 

Clavus durus interdigitalis (hard torn mellom tærne)

Harde torner mellom tærne ser vi kun dersom det er en callositeter der fra før.

 

Etiologi: manglende hælkappe eller hælreim, konkavitet i forpartiet, medial senterakse (bananform), harde binnsåler, høye hæler, spisse sko, lav tåhette.

 

Fotterapeuten må beskjære tornen og fjerne mest mulig uten å skade huden. Sliping med drill kan få bort mye av kjernen der det er vanskelig å komme til med skalpellen. Det kan være nødvendig å avlaste rundt tornen med filt eller lignende som festes på tåen. Ved akseendringer er skoveiledning det viktigste. Forebygging når det gjelder valg av sko, blir det samme som ved callositeter.

 

Clavus subunguialis (torn under neglen)

Torner under neglen er ikke så lett å oppdage, men det er veldig smertefullt. Tornene er ikke så lette å se gjennom negleplaten. Årsaken er langvarig trykk fra sko eller nabotærne.

 

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, lav tåhette, hardt overlær.

 

Fotterapeuten kan fjerne tornen ved å drille gjennom neglen eller klippe en V distalt i negleplaten. Ved behandling av en torn under neglen er det viktig at pasienten kommer tilbake etter noen dager for å sjekke resultatet. Det kan forveksles med en exostose (knokkelutvekst) eller kreft under neglen. Avlastning med filt eller skumrør rundt neglen reduserer trykket på negleplaten. Å bruke sko med høy nok tåhette, eller å gå en periode med sandaler, vil avlaste neglen.

 

Clavus perunguialis (torn ved siden av neglen)

Torner ved siden av neglen er ofte i en callositet ved neglen eller i neglefalsen. Årsaken er langvarig trykk fra sko eller nabotærne

 

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, lav tåhette, hardt overlær.

Det må brukes sko som er romslige nok i tåområdet.

 

Fotterapeuten kan fjerne tornen med skalpell og slipe med et bor. Ved behandling av en torn helt nært neglen kan bøyle være et alternativ.

 

Skoene må ha:

 

  • rette kanter i forpartiet
  • såle som ikke gir konkavitet i forpartiet
  • høy nok tåhette
  • mykt overlær 

 

Clavus mollis (bløte torner)

Bløte torner finnes bare på intertriginøs hud, det vil si der hud møter hud. Huden mellom tærne, som også kalles interdigital hud, er forskjellig fra huden plantart og dorsalt, og tornene blir bløte og «geléaktige». De bløte tornene forekommer oftest mellom 4. og 5. tå ettersom caput på 5. grunnfalang blir presset mot basis på 4. grunnfalang.

 

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, konkavitet i forpartiet, hardt overlær, myk yttersåle.

 

Fotterapeuten fjerner tornen og den bløte huden rundt. Det kan være vanskelig å komme til mellom tærne, så her må det utvises forsiktighet. Avlastning i form av tåskiller eller tåringer hindrer trykk fra nabotåa. Skoveiledning er det viktigste på lang sikt. Dersom man fortsetter å bruke de samme skoene som forårsaket tornen, vil den komme tilbake.

 

 

Intertriginøs dermatitt

Sopp (mykose) er et samleord på små organismer som lever på organisk stoff. De livnærer seg på dødt materiale. Sopp vokser som enkeltceller og som trådformede eller forgreinede elementer. Soppmikrober kan gi soppinfeksjon, mykose, i en organisme, så når sopp angriper huden, blir det dermatomykose, og sopptypen heter dermatofytter. De vanligste dermatofytter er: trichophyton, microsporum og epidermophyton. De vanligste ved fotsopp er trichophyton rubrum, trichophyton interdigitale og epidermophyton floccum.

Det er ca. 10 % av befolkningen som har fotsopp, og av disse er flest menn. Dette kan ha sammenheng med militæret, idrett eller yrke og forhold til sko. For at fotsopp skal oppstå og utvikle seg, må det være gode forhold. Soppen trives i varme og fuktige «miljø» og overføres ofte ved direkte kontakt. Barn og befolkningsgrupper som ikke bruker sko, får sjelden fotsopp.

Årsaken er soppmikrober som produserer ammoniakk som sammen med enzymer løser opp det harde keratinet i hornlaget i huden. De trådformede elementene invaderer det døde keratiniserte vevet i overhuden, negler og hår. 

 

De tre vanligste formene for fotsopp er

  • Kronisk intertriginøs type, som er den vanligste formen. Huden blir gråhvit og oppbløtt mellom tærne, oftest mellom 3. og 4. tå og mellom 4. og 5. tå. Det kan bli væske og betennelse i huden, intertriginøs dermatitt, som kan spre seg ned mot tåballen.
  • Vesikuløs dyshidrosisk type utvikler seg fra den kroniske intertriginøse typen, og soppen kan spre seg ned mot forfoten og mellomfoten. De små væskefylte blærene (vesiklene) har varierende størrelse og inneholder klar eller gul væske. Ved bakterieinfeksjon lukter utslettet vondt. Denne kan benevnes som den våte typen.
  • Kronisk papulokvammøs, hyperkeratotisk type, finner vi på fotsålen og endefalangene. Huden blir hvit, får nesten et «mugglignende» utseende og kan bli skjellaktig. Det kan bli væskefylte blærer som ikke synes i det tykke hornlaget. Langs hælpartiet kan det bli sprekker. Vi kaller denne typen ofte mokkasinfot fordi den dekker fotsålen og brer seg opp langs medial- og lateralsiden og posteriørt på hælen opp til ankelen og distalt på pulpa. Denne kan benevnes som den tørre typen.

Noen kan være disponert for og lettere få fotsopp. Personer med diabetes kan være mer utsatt for å få fotsopp ettersom blodet er «søtere» på grunn av forhøyet blodsukker. Også personer med psoriasis eller tørr, sprukken hud er utsatt. Hygiene er en annen faktor. Medisiner til sirkulasjonssykdommer, samt et redusert næringsforhold i foten, kan også forstyrre pH-balansen og gi hyperhidrosis (fuktig hud) og maserert hud (oppbløtt hud). Disse tilstandene kan være forløpere til fotsopp. Vi har normalt et visst antall «gode» mikrober på kroppen, det er når de kommer i overtall eller får innpass et sted de ikke hører hjemme, at det blir et problem. 

Fotterapeuten kan ikke fastslå om det foreligger soppinfeksjon. Det må lege- eller hudlegekontoret gjøre, ved å ta prøver til dyrking for å finne ut sopptypen. Da finner de ut hvilke medikamenter og kremer som skal til for å behandle infeksjonen. Fotterapeuten kan veilede om strømper og sko i naturmaterialer og unngå syntetiske materialer. Egenpleien består i å tørke godt mellom tær og bytte strømper ofte. Skoene bør luftes regelmessig og varieres på. Det må brukes sko med god fukttransport og utskiftbare innersåler. Vi kan også  gi råd til pasienten om hvilke preparater han/hun kan kjøpe reseptfritt på apoteket dersom tilstanden er moderat. 

 

 

Maserasjon

Maserasjon (maceratio) er når huden interdigitalt blir mer fuktig enn normalt. Det fysiologiske fuktighetsnivået i hornlaget ligger vanligvis på ca. 10 %, så en høyere verdi vil gi maserert og osteaktig hud. De naturlige mikrobene kommer i overtall og skiller ut enzymer som tærer på keratinet i huden, og den svekkes. Huden blir grå, og den kan sprekke og lett bli innfallsport for sopp. Dette regnes som en forløper til sopp og kalles «athletes foot» og kan klø og svi, særlig når huden sprekker opp. Idrettsutøvere og personer med feilstillinger eller fuktig hud (økt svettesekresjon) er mest utsatt. Maserasjon forekommer bare interdigitalt og mest mellom 3. og 4. og 4. og 5. digitorum.

 

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, lav tåhette, dårlig fukttransport i binnsåle, innersåle og overlær.

 

Fotterapeuten kan fjerne hudrester og rense interdigitalt. Død hud avgir dårlig, osteaktig lukt og bør fjernes da det også er det soppen livnærer seg på dersom den har fått innpass. Det må informeres om egenpleie i forhold til å tørke godt mellom tær og bruke strømper i fuktabsorberende materiale. 

Det er ofte uniformsko og fotballsko som gir spissing eller sikkerhetsssko med dårlig fuktransport og gummistøvler som er årsak til det trange og fuktige miljøet. Feilstillinger må avklares, og avlastninger vurderes. Å plassere avlastninger mellom tær kan virke mot sin hensikt, da det ofte blir enda trangere interdigitalt og føre til dårligere blodsirkulasjon. Skoveiledning er det viktigste.

 

Skoene må ha:

  • god nok bredde i forfoten og over grunnleddene
  • god fuktransport i overlær og innersåle
  • høy nok tåhette

 

Verrucae vulgaris

På føttene forekommer oftest

  • HPV1, som gir dype vorter, også kalt myrmecia/maurtuevorter.
  • HPV 4, som gir små punktformete vorter, også kalt mosaikkvorter

 

Begge vortetypene vokser innover i vevet, og det er derfor de kan gi ubehag og smerter i fotsålen under gange. Det dannes ofte callositeter utenpå og rundt vortene. Personer i alle aldre kan få fotvorter (entall: verruca vulgaris plantaris), og de vokser ofte der foten utsettes for trykk og irritasjon, i forfot og hæl. Vi skal beskrive de to forskjellige vortene nærmere:

  • Myrmecia/maurtuevorter ligger på belastete steder på foten og kan også forekomme rundt og under neglene. Disse vortene blir trykket inn i vevet og gir av den grunn smerter når man går. De kan være tildekket av en callositet sånn at den ser ut som en clavus. Det er vanlig å se sorte prikker i vorten etter små kapillærblødninger. Det er tegn på at vorten går dypt i vevet og har truffet på blodkar. Tromboseringen av blodkarene gir en tilbakestrømning av hvite blodceller til området og immunforsvaret angriper da viruset. Vortene gjør mest vondt ved trykk fra sidene, men selvfølgelig også ved trykk direkte på vorten.
  • Mosaikkvorter er små tettsittende vorter. De er flate, ikke så dype og hudranden rundt er ikke så kraftig. Denne typen kan være vanskelig å behandle.

 

Fotvortene kan bli upåvirkelige av behandling og kalles da verrucae sequelae (resistente fotvorter). Et lavt immunforsvar på grunn av sykdom eller medikamentbruk gjør vortene gjenstridige fordi vorteviruset sitter godt gjemt inni hudcellekjernen. Dette kan være fordi det dannes arrvev i vorten. Pasienter som får cellegift, har vært gjennom organtransplantasjoner eller har lupus, blir sjelden helt kvitt vortene.

Fotterapeuten kan behandle fotvortene på flere måter i dag. Tradisjonelle vortemidler virker etsende og uttørrende på vortene. Først beskjæres vortene og eventuelle callositeter i området rundt vorten. Da blir vortene mer mottakelige for de midlene vi skal påføre. Det gjør ingenting om det blør litt på vorten. Blødningen setter i gang kroppens eget immunforsvar, og de hvite blodcellene vil komme til unnsetning. 

Vi kan også anbefale pasienten om å kjøpe diverse preparater reseptfritt på apoteket. Det finnes mange forskjellige midler på markedet, og det kommer stadig nye. Salver som Verucid legger seg på vorten og tørker den ut slik at man kan dra av lag for lag av vorten. Lapis, som inneholder sølvnitrat, virker etsende og uttørkende på vorten. Andre effektive midler inneholder maursyre som også er etsende og i tillegg organisk. Det finnes også frysepinner til hjemmebehandling med kryokirurgisk gass som holder -55 grader.

Avlastende såler, med utsparing for vorten(e) som fotterapeuten lager, gir en forbedret gangfunksjon samtidig som man behandler vorten med tradisjonelle midler. Å vurdere skoene pasienten bruker, er også viktig for å avklare om belastningen på foten er stor der vorten(e) befinner seg. Man må da anbefale sko som avlaster problemområdet mens behandlingen pågår.

Etter at frysing av vorter med flytende nitrogen ble forbudt for fotterapeuter i 2005, er det bare hudleger og leger som utfører dette i dag. Denne metoden kan være smertefull. Loven er imidlertid ikke så fastlåst at ikke fotterapeuter som anser seg som kompetente, kan fryse vorter. Faglig forsvarlighet og det å holde seg innenfor kompetanseområdet står sentralt i helsepersonelloven. 

Det finnes andre frysemetoder som fotterapeuter kan bruke. En frysepenn med lystgass som holder -89 grader, skal være effektivt mot gjenstridige vorter. Et flytende middel som inneholder salpetersyre og eddiksyre skaper en oksidering som tærer på vortevevet til det blir brunt og tørker ut. Denne metoden har vært testet av hudleger med god effekt og kan utføres av fotterapeuten. UV og mild varmebehandling kan også stimulere de hvite blodcellene til å bekjempe viruset. 

Til sist kommer kirurgiske inngrep, som kan skade vevet plantart, men vil fjerne den virusinfekterte huden for godt selv om den kan etterlate arrvev.