1. 0
  2. 1
  3. 2
  4. 3
« »

Ankelegionen Lateral

 

Achillestendinose Tarsaltunnelsyndrom
Bursitt Tendinitt
Haglunds hæl

Achillestendinose

Tilstanden utmerker seg som en lidelse i senevevet som binder leggmusklene på baksiden (m. soleus og m. gastrocnemius) sammen med calcaneus. Tidligere er tilstanden omtalt som akillesbetennelse, men det viser seg at i de fleste tilfeller er det ikke snakk om en betennelse, men heller en kronisk slitasjetilstand. Pasienten vil først kjenne ubehag i senen. Hvis ikke symptomet og årsaken til ubehaget fjernes, vil tilstanden etter hvert kunne gå over til en kronisk tilstand som vi kaller tendinose.

 

Årsak

Akillestendinose oppstår som følge av en overbelastning av senevevet. Årsaken kan ligge i for rask progresjon i treningsopplegget eller trening på feil underlag. Altså et misforhold mellom kraft og motkraft. Ofte er feilstillinger i føttene en disponibel faktor. Arbeid som særlig fremmer stor belastning og bevegelse av akillessenen vil kunne innvirke på tilstanden som for eksempel arbeid på kne eller i stiger. Smertetilstanden er befestet med blant annet akseendring av calcaneus, nedsatt dorsalfleksjon av foten og Haglunds hæl. Palpasjon i overkant av senefestet kan være smertefullt. Den første smerteperioden kan man oppleve moderate smerter om morgenen, dagen etter aktivitet eller etter at man har sittet stille en stund. Smertene vil normalt sett avta ved moderat belastning, for så å komme tilbake igjen etter ny periode med mye aktivitet eller en rolig periode. Etter hvert som skaden utvikler seg, vil stadig flere aktiviteter gjøre vondt, og senen blir mindre og mindre elastisk. Som regel vil man kunne kjenne at senen er ujevn og fortykket. Etter hvert vil heller ikke stivheten og smertene avta ved lett belastning.

 

Styringsfaktorer i sko

Flere styringsfaktorer i sko innvirker på denne tilstanden:

  • sko med høye hæler
  • sko med stabilt skaft
  • overstabil hælkappe som irriterer senen ved plantarfleksjon i foten

 

Såle

Aktivt løft i hælen og avlastende sålejustering.

 

Styringsfaktorer i sko

Fotterapeuten behandler

I akuttfasen bør man avlaste området og lette trykket på akillessenen. Hvis det er feilstillinger som påvirker tilstanden, bør det utføres ytterligere analyser for å kunne behandle dette. Eventuelle korrigeringer av feilstillinger/feilbelastninger i foten og bruk av innleggssåle (som reduserer dragene på senen) vil kunne virke effektivt.

 

Bursitt 

Ved stor belastning på en bursa (slimpose) kan det oppstå bursitt (bursitis). Bursa finnes i subcutis (underhuden) og utvikles som en reaksjon på trykk og friksjon; vi er altså ikke født med slimposer. De væskefylte posene beskytter ledd, sener og ligamenter og kan bli betente og gi symptomer som hevelse, rødhet og ømhet. Avleiringer av bursitt inneholder kalsiumfosfat og gir forkalkninger på utstikkere på knoklene de skal beskytte. Da blir det exostoser (knokkelutvekster). Bursa finner vi blant annet proximalt for den laterale malleolen. Inflammasjon kan også forekomme i slimposen mellom calcaneus og achillessenen.

 

Etiologi: Skarpe, upolstrede overganger i skoens åpning, hardt overlær, syntetisk fôr i sko, høye hæler.

 

Fotterapeuten observerer ofte rødhet og hevelse og må avklare om det foreligger feilstillinger eller akseendringer. Avlastninger som beskytter malleolen og akilles kan hjelpe på kort sikt. Sko er likevel den faktoren som gir best resultat på sikt.

 

Skoene må ha:

  • moderat hælhøyde
  • mykt overlær eller polstring i skoens åpning
  • mykt fôr inni skoen

Ved smerte må pasienten ta kontakt med lege da det kan være betennelse i slimposen. Denne kan tappes, og smerten vil gi seg raskt. Slimposen fyller seg opp etter hvert.

 

Haglunds hæl

I vinkelen mellom hælbeinet og akillessenen finnes en slimpose som kan bli betent på grunn av kronisk irritasjon, for trange sko, feil vinkel på hælkappa, eller for stiv hælkappe. Etter hvert kan denne irritasjonen føre til bein- og bruskdannelse bak på hælbeinet – og det vokser fram en kul som vi kaller Haglunds hæl. Tilstanden vises som regel på røntgen, men er også i mange tilfeller lett å gjenkjenne med en kul på baksiden av hælen. Pasienten kan få smerter i området der akillessenen er festet til hælen. Det kan også oppstå hevelse posteriørt på hælen og ”rødmende” områder i nærheten av betent vev.

 

Årsak

Den primære årsaken til Haglunds hæl skyldes ofte langvarig eksternt trykk på baksiden av hælen som kan føre til betennelse i slimposen og nydannelse av brusk og beinvev mellom senen og hælbeinet. Calcaneus’ form varierer fra menneske til menneske, og hælkappa i sko er derfor utformet med forskjellige materialer fra produsent til produsent. Personer som har et framtredende framspring under festet til akillessenen, har større risiko for å utvikle Haglunds hæl. Dette framspringet klemmer det myke vevet mellom beinet og bak på skoen. Over tid irriteres det myke vevet, og denne irritasjonen kan forårsake slimposebetennelse.

 

Styringsfaktorer i sko

Hælkappa må ha samme vinkel som fotens hælparti. Det er viktig at hælkappa er fleksibel sidesveis og i lengderetning. Innersålen bør ikke ha for mye støtdemping, men heller en kombinasjon av støtdemping og støtabsorbsjon.

 

Såle

Formålet med utformingen av såle for pasienter med Haglunds hæl er å avlaste mest mulig og fordele trykket bort fra det smertefulle området .

 

Fotterapeuten behandler

Den viktigste behandlingen av Haglunds hel er å fjerne trykket og irritasjonen fra hælpartiet. Her kan man gå med sko uten hælkappe eller unngå sko over en periode hvis dette er mulig. Det kan også lages en ekstra hælkappe som spesialtilpasses for å fordele trykket bort fra det betente området.

 

Risikoanalyse

Hvis det skal tilpasses en innleggssåle/hælkappe, er det avgjørende at denne utformes nøyaktig og at den lages av et støtabsorberende materiale. Hvis justeringen plasseres feil, vil det kunne påføre det betente området mer smerte.

 

Tarsaltunnelsyndrom

Kanalen inni subtalarleddet kalles både sinus tarsi og tarsaltunnelen og er traktformet. Ved feilstillinger og skader inni leddet kan det oppstå smerter i ankel- og hælområdet. Valgus og varus i hæl er en årsak til slike smerter. Revmatiske sykdommer som kan gi endringer i ledd er også en årsak. Inni leddet er det ligament som skal sikre stabilitet i leddet og disse ligamentene kan bli utstrakte og dermed gi smerter ved gange. Det kan være på grunn av leddflatene som gnisser mot hverandre eller nervebaner som kommer i klem mellom leddflatene. Denne tilstanden kan gi problemer distalt i foten, fettputeatrofi i hælen, kort steglengde, dårlig balanse og feilbelastning i muskulatur.

Det må brukes sko med:

  • stabil hælkappe
  • lukkemekanisme som binder godt i ankelleddet
  • rett hæl eller minushæl
  • riktig senterakse

Taping av ankel og hælområde kan stabilisere leddet på kort sikt. Opptrening av stabilitetsmusklene i ankelen kan hjelpe på lang sikt. I noen tilfeller kan kirurgisk inngrep være nødvendig.

 

Tendinitt

Ved betennelser i sener blir det smerter ved aktivitet og belastning. Tilstanden regner som en belastningskade og kan være yrkesrelatert. Lateralt i ankel (og hælområdet) kan det bli tendinitt i senen til m.peroneus longus.

Fotterapeuten kan foreta en rekke muskel- og bevegelsestester ved slike plager. Avlastning og ro blir anbefalt som behandling og betennelsesdempende medikamenter (NSAID) kan hjelpe på kort sikt. Ved betennelser må det henvises til annet helsepersonell og det kan bli aktuelt med kortison injeksjoner.