Logo
Skriv ut denne siden

Hælregionen Plantart

Clavi Fissurae dolorosa
Fettvevssvinn Plantarfascitt
Fettvevsprolaps Verrucae vulgaris

 

 

Clavi

Clavus durus (harde torner)

Clavus durus forekommer vanligvis på belastete områder plantart. Det er vanlig i en callositet og der det er trykk eller friksjon. Coriumpapillene under en torn forskyves nedover på grunn av trykket og kan bli smertefull å trå på. Størrelsen varierer fra et knappenålshode til en ert. Tornen er som regel hvit og bredere i omfang ved overflaten enn innover i huden.

Komplikasjoner med harde torner er at det kan dannes hulrom (sinusdannelse) under tornen. Infeksjoner kan da lett oppstå i dette hulrommet. Dersom tornespissen går dypt inn i vevet, kan det også oppstå bursitt, slimposebetennelse på grunn av irritasjonen fra tornen.

 

Etiologi: feil vinkel på hælkappa og snørestykket, manglende hælkappe eller hælreim, innleggssåler, konkavitet i hælområdet og harde binnsåler.

 

Fotterapeuten må beskjære tornen og fjerne mest mulig uten å skade huden. Sliping med drill kan få bort mye av kjernen der det er vanskelig å komme til med skalpellen. Det kan være nødvendig å avlaste rundt tornen med filt eller lignende som festes på foten. For å unngå at tornen skal komme tilbake, må det tilvirkes såle med utsparing for tornen. Ved akseendringer er skoveiledning det viktigste. Forebygging når det gjelder valg av sko, blir det samme som ved callositeter.

 

Clavus vaskulares (torn med blodkar)

Disse tornene går ned i lærhuden og kan bli infiltrert av blodkar fra coriumpapillene. Det vil da bli små, sorte prikker fra kapillærblødningene. Huden rundt er ofte varm og rød, litt hoven og smertefull på grunn av den økte blodgjennomstrømningen. Tornene kan kjennes verre ut ved varme- og kuldepåvirkning.

Årsaken kan være sirkulasjonsforstyrrelser, frostskader, og feilbehandlede torner i tillegg til trykk, friksjon og sko. Disse tornene befinner seg gjerne på grunnleddene, spesielt på trykkpunktene, særlig hvis det er underhudsatrofi. Man kan ofte finne flere kjerner på samme sted.

 

Etiologi: konkavitet i hælpartiet, medial senterakse (bananform) og harde binnsåler.

Det må brukes sko som har myk innersåle og fast gummimateriale i yttersålen for ikke å skape friksjon og varmeutvikling i skoene.

Fotterapeuten kan behandle clavus vaskulares som andre torner, men de blør lett. Avlastning i filt eller myke innleggssåler reduserer trykket.

 

Clavus nevrovasculares (torn med nerver og blodkar)

Er lik clavus vaskulares, men med hypertrofiske (forøkete) nervetråder som går helt opp i det øverste hudlaget. Huden rundt er ofte fuktig og kan se betent ut. Tornene kan bli smertefulle, og føles brennende ved varme omgivelser.

Årsakene er som ved clavus vaskulares, i tillegg kommer stoffskifteforandringer, klimakteriet og nervelidelser. Nedsatt sirkulasjon og dermed tynn, kald, klam og fuktig hud er medvirkende til slike torner. Behandlingen blir som ved clavus vaskulares.

 

 

Clavus durus interdigitalis (hard torn mellom tærne)

Harde torner mellom tærne ser vi kun dersom det er en callositeter der fra før.

 

Etiologi: manglende hælkappe eller hælreim, konkavitet i forpartiet, medial senterakse (bananform), harde binnsåler, høye hæler, spisse sko, lav tåhette.

 

Fotterapeuten må beskjære tornen og fjerne mest mulig uten å skade huden. Sliping med drill kan få bort mye av kjernen der det er vanskelig å komme til med skalpellen. Det kan være nødvendig å avlaste rundt tornen med filt eller lignende som festes på tåen. Ved akseendringer er skoveiledning det viktigste. Forebygging når det gjelder valg av sko, blir det samme som ved callositeter.

 

Clavus subunguialis (torn under neglen)

Torner under neglen er ikke så lett å oppdage, men det er veldig smertefullt. Tornene er ikke så lette å se gjennom negleplaten. Årsaken er langvarig trykk fra sko eller nabotærne.

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, lav tåhette, hardt overlær.

 

Fotterapeuten kan fjerne tornen ved å drille gjennom neglen eller klippe en V distalt i negleplaten. Ved behandling av en torn under neglen er det viktig at pasienten kommer tilbake etter noen dager for å sjekke resultatet. Det kan forveksles med en exostose (knokkelutvekst) eller kreft under neglen. Avlastning med filt eller skumrør rundt neglen reduserer trykket på negleplaten. Å bruke sko med høy nok tåhette, eller å gå en periode med sandaler, vil avlaste neglen.

 

Clavus perunguialis (torn ved siden av neglen)

Torner ved siden av neglen er ofte i en callositet ved neglen eller i neglefalsen. Årsaken er langvarig trykk fra sko eller nabotærne.

 

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, lav tåhette, hardt overlær.

 

Det må brukes sko som er romslige nok i tåområdet.

 

Fotterapeuten kan fjerne tornen med skalpell og slipe med et bor. Ved behandling av en torn helt nært neglen kan bøyle være et alternativ. 

 

Clavus mollis (bløte torner)

Bløte torner finnes bare på intertriginøs hud, det vil si der hud møter hud. Huden mellom tærne, som også kalles interdigital hud, er forskjellig fra huden plantart og dorsalt, og tornene blir bløte og «geléaktige». De bløte tornene forekommer oftest mellom 4. og 5. tå ettersom caput på 5. grunnfalang blir presset mot basis på 4. grunnfalang.

 

Etiologi: sidetrykk/spissing i forpartiet, konkavitet i forpartiet, hardt overlær, myk yttersåle

 

Fotterapeuten fjerner tornen og den bløte huden rundt. Det kan være vanskelig å komme til mellom tærne, så her må det utvises forsiktighet. Avlastning i form av tåskiller eller tåringer hindrer trykk fra nabotåa. Skoveiledning er det viktigste på lang sikt. Dersom man fortsetter å bruke de samme skoene som forårsaket tornen, vil den komme tilbake.

 

Skoene må ha:

  • rette kanter i forpartiet
  • såle som ikke gir konkavitet i forpartiet
  • høy nok tåhette
  • mykt overlær 

  

Fettvevssvinn

Fettvevssvinn i forfoten er når man ser tydelig atrofi av fettvev over grunnleddene plantart. Huden ligger løst og man kan palpere leddhodene under huden. Fettvevets evne til å redusere trykk opphører og det kan gi smerter ved gange. Tilstanden er vanlig hos eldre, men også hos personer som har brukt sko med hard binnsåle over tid. «Barfot»idrettsutøvere kan også ha tap av fettvev plantart. Personer med tverrplattfot og bruk av høye hæler kan også forårsake fettvevssvinn. 

Det må brukes sko med:

  • myk innersåle
  • riktig hælhøyde
  • bred nok i forfotsområdet
  • yttersåle tilpasset underlaget

 

Fettvevsprolaps

Hælputa tåler store belastninger og fungerer som en perfekt støtdemper og støtabsorberer. I noen tilfeller vil trykket på hælen overgå tålegrensen til hælputa, og det vil kunne oppstå en fettvevsprolaps i hælen. Denne tilstanden kan føre til at fettvevet flyter ut og mister effekt. Visuelt vises dette med små kuler som legger seg rundt hælen.

 

Styringsfaktorer i sko

Skoens innersåle må være plan og ikke konkav og besitte dempende egenskaper. Yttersålens hælparti må være skrå (minus-hæl), og fleksjonsaksen må ivaretas.

 

Såle

Fulldempede innleggssåler kan erstatte noe av funksjonen til fettputa. Du kan lese om forskjellige sålealternativer i Fotterapi og ortopediteknikk – Yrkesutøvelse.

 

Fotterapeuten behandler

Å tape fettputa er en effektiv behandling for å gjenopprette de støtdempende egenskapene til fettputa. Taping kompenserer for et tapt støtdempingssystem i hælen.

 

Test

Pasienten står med ryggen til deg og du kan se at hælputa er konstant ekspandert. Små kuler framtrer rundt hælen. I noen tilfeller kan området være rødt med små bloduttredelser.

 

 

Fissurae dolorosa

Fissur (latinsk for rift) kan forekomme i callositeter i ytterkantene på foten plantart, men også der huden er tynn og tørr. De kan være overflatiske eller dype. Det er vanlig at hudsprekker kan oppstå i overganger mellom normal hud og en callositet dersom huden utsettes for stor belastning, som aktiviteter. Sprekkene som går langt inn i vevet, kan blø og bli svært smertefulle, særlig hvis det er stort trykk og sprekken til stadighet åpner seg. Det kan også oppstå et fuktig miljø i fissurene der mikroorganismer kan trives, og det kan også forstyrre tilhelingen.

 

Etiologi: konkavitet i hælområdet, innersåler i skinn / syntetisk materiale, smale sko, korte sko.

Fotterapeuten kan beskjære kantene av fissuren forsiktig og pusse overgangene. De dypeste sprekkene kan limes med et fleksibelt hudlim dersom de er tørre og ikke infiserte. En god og fuktgivende krem er viktig for å forhindre ytterligere sprekker. Ved å lage en avlastning til hælen i Plastazote, et termoplastisk materiale (som ved atopiske vinterføtter), kan fissurene få ro. Som forebygging er avklaring av årsaken det viktigste, som oftest er det skoene som forårsaker fissurer.

 

Skoene må ha:

  • avflatet såle i hælområdet og forfotområdet
  • dekksåle i mykt, ikke-friksjonerende materiale
  • god fukttransport

 

Plantarfascitt

Dette er en av de mest vanlige fotlidelsene i dag, men det er delte meninger om hælsmerten som er lokalisert ved utspringet til plantarfascien, og som tradisjonelt kalles plantarfascitt, er en betennelse eller et resultat av gjentakende stress på plantafascien som da kalles plantar fasciosis. Gjennom klinisk arbeid de siste 15 årene har vi erfart at gjentatte steg med overbelastninger på utspringet til plantafascien, vil kunne øke muligheten for å utvikle plantarfascitt (Høydahl 2014). Skoens konstruksjon og styringsfaktorer vil være helt sentralt for å unngå dette. Bekkenrotasjon og steglengde må man også ta hensyn til i behandlingen av denne tilstanden. Plutselige store belastninger der pasienten har vært inaktiv i lengre tid kan være en annen årsak, samt overvekt, som fører til et misforhold mellom kraft og motkraft. Sykdommer kan også føre til kontraksjon av akillessenen, og dermed økt trykk på plantarfascien. Senen blir utsatt for et mekanisk trykk som forstyrrer og irriterer. Feilstilling i fot eller endret hælnedslag under gange er en gjentakende foranledning til denne tilstanden. Som følge av plantarfraciit kan det danne seg en forbeining på calcaneus ved utspringet til plantafascien. Denne forbeiningen kalles en helpigg eller helspore. Sko som ikke er tilpasset foten under gange, er en ekstern faktor som ofte spiller inn på plantarfascitt. Valg av sko må alltid tas med i forebygging og behandling. Tilstanden kan være svært smertefull og økende i løpet av dagen.

 

Tester for å avdekke plantarfascitt

  • Utspringet til plantafascien lokaliseres ved å palpere (berøre/undersøke) området rundt tuber calcanei. Her vil man også kunne lokalisere smerten og avdekke plantarfascitten.
  • fibulatest (innvirker på steglengden)
  • steglengde
  • talocruraltest (gaffelfunksjonen i ankeleddet)
  • windlasstest

 

Styringsfaktorer i sko

  • harde binnsåler
  • konkavitet i innersålen fordeler trykket på et mindre område på foten
  • steglengde
  • snørestykket låser midtfoten, og dempingsmekanismen i foten faller bort
  • feil form på yttersålens hælparti er en viktig faktor som endrer impaktpunktet i hælnedslaget og spiller direkte inn på plantarfascitt

 

Såler

Støtabsorberende innleggssåler ville kunne være smertelindrende på plantarfascitt og hjelpe pasienten tilbake til et riktigere ganglag. Dette forutsetter at man inkluderer sko- og bevegelsestrening.

 

Fotterapeuten behandler

 

  • Fotterapeuten kan fjerne negative styringsfaktorer i sko, ved å foreta skoanalyse og veilede pasienten om bruk av sko med de riktige egenskapene. Skoen må ikke ha oppsving verken i hælområdet eller i forfoten innvendig. Yttersålens hæl må være avrundet, såkalt minushæl. Yttersålen må heller ikke være for myk slik at det blir konkavitet i forfoten.
  • Taping av plantarsiden av foten og hælområdet kan være avlastende.
  • Pasienten kan trene på gange med endring av impaktvinkelen i hælnedslaget. Hvis treffpunktet på hælen ligger 20-30 grader bak på hælen vil dette forflytte trykket bort fra det betente området i plantarfascien.
  • Fotterapeuten kan lage individuelt tilpassete innleggssåler
  • For å lindre smertene, kan pasienten prøve et varmt fotbad eller varmebehandling.
  • • Smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen har i mange tilfeller en lindrende effekt
  • • Pasienten anbefales å prøve idrett som ikke innebærer å legge for mye vekt på foten, som sykling og svømming, i stedet for løping.

 

Verrucae vulgaris

På føttene forekommer oftest

  • HPV1, som gir dype vorter, også kalt myrmecia/maurtuevorter.
  • HPV 4, som gir små punktformete vorter, også kalt mosaikkvorter

 

Begge vortetypene vokser innover i vevet, og det er derfor de kan gi ubehag og smerter i fotsålen under gange. Det dannes ofte callositeter utenpå og rundt vortene. Personer i alle aldre kan få fotvorter (entall: verruca vulgaris plantaris), og de vokser ofte der foten utsettes for trykk og irritasjon, i forfot og hæl. Vi skal beskrive de to forskjellige vortene nærmere:

  • Myrmecia/maurtuevorter ligger på belastete steder på foten og kan også forekomme rundt og under neglene. Disse vortene blir trykket inn i vevet og gir av den grunn smerter når man går. De kan være tildekket av en callositet sånn at den ser ut som en clavus. Det er vanlig å se sorte prikker i vorten etter små kapillærblødninger. Det er tegn på at vorten går dypt i vevet og har truffet på blodkar. Tromboseringen av blodkarene gir en tilbakestrømning av hvite blodceller til området og immunforsvaret angriper da viruset. Vortene gjør mest vondt ved trykk fra sidene, men selvfølgelig også ved trykk direkte på vorten.
  • Mosaikkvorter er små tettsittende vorter. De er flate, ikke så dype og hudranden rundt er ikke så kraftig. Denne typen kan være vanskelig å behandle.

 

Fotvortene kan bli upåvirkelige av behandling og kalles da verrucae sequelae (resistente fotvorter). Et lavt immunforsvar på grunn av sykdom eller medikamentbruk gjør vortene gjenstridige fordi vorteviruset sitter godt gjemt inni hudcellekjernen. Dette kan være fordi det dannes arrvev i vorten. Pasienter som får cellegift, har vært gjennom organtransplantasjoner eller har lupus, blir sjelden helt kvitt vortene.

Fotterapeuten kan behandle fotvortene på flere måter i dag. Tradisjonelle vortemidler virker etsende og uttørrende på vortene. Først beskjæres vortene og eventuelle callositeter i området rundt vorten. Da blir vortene mer mottakelige for de midlene vi skal påføre. Det gjør ingenting om det blør litt på vorten. Blødningen setter i gang kroppens eget immunforsvar, og de hvite blodcellene vil komme til unnsetning. 

Vi kan også anbefale pasienten om å kjøpe diverse preparater reseptfritt på apoteket. Det finnes mange forskjellige midler på markedet, og det kommer stadig nye. Salver som Verucid legger seg på vorten og tørker den ut slik at man kan dra av lag for lag av vorten. Lapis, som inneholder sølvnitrat, virker etsende og uttørkende på vorten. Andre effektive midler inneholder maursyre som også er etsende og i tillegg organisk. Det finnes også frysepinner til hjemmebehandling med kryokirurgisk gass som holder -55 grader.

Avlastende såler, med utsparing for vorten(e) som fotterapeuten lager, gir en forbedret gangfunksjon samtidig som man behandler vorten med tradisjonelle midler. Å vurdere skoene pasienten bruker, er også viktig for å avklare om belastningen på foten er stor der vorten(e) befinner seg. Man må da anbefale sko som avlaster problemområdet mens behandlingen pågår.

Etter at frysing av vorter med flytende nitrogen ble forbudt for fotterapeuter i 2005, er det bare hudleger og leger som utfører dette i dag. Denne metoden kan være smertefull. Loven er imidlertid ikke så fastlåst at ikke fotterapeuter som anser seg som kompetente, kan fryse vorter. Faglig forsvarlighet og det å holde seg innenfor kompetanseområdet står sentralt i helsepersonelloven. 

Det finnes andre frysemetoder som fotterapeuter kan bruke. En frysepenn med lystgass som holder -89 grader, skal være effektivt mot gjenstridige vorter. Et flytende middel som inneholder salpetersyre og eddiksyre skaper en oksidering som tærer på vortevevet til det blir brunt og tørker ut. Denne metoden har vært testet av hudleger med god effekt og kan utføres av fotterapeuten. UV og mild varmebehandling kan også stimulere de hvite blodcellene til å bekjempe viruset. 

Til sist kommer kirurgiske inngrep, som kan skade vevet plantart, men vil fjerne den virusinfekterte huden for godt selv om den kan etterlate arrvev. 

© 2013 Forlaget Vett&Viten. All rights reserved.